Lærerne kan sende renten opp
Utdanningsforbundet kjemper lærerstreiken nær sagt alene. LO, som vanligvis støtter streikende, har sittet musestille i båten og vil ikke støtte streiken. Konsekvensene av lærerstreiken er nemlig ganske alvorlige for LOs medlemmer, bedriftene de jobber i og folk flest med lån.
De alvorlige undertonene som følge av lærerstreiken handler om hvordan lønnsdannelse og lønnsutvikling skjer i det norske arbeidslivet. Nøkkelordet er «Frontfagsmodellen», og hva skjer om den rakner?
For å si det slik: Nå må vi alle som har lån og skal betale renter ta med i aftenbønnen at frontfagsmodellen må bestå, og dermed at lærerne ikke får gjennomslag for sine krav.
Frontfagsmodellen er et system for gjennomføring av tariffoppgjøret. Frontfagsmodellen legger til grunn at lønnsveksten for industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse ikke må være større enn at den beholder sin konkurransekraft.
Dette ivaretas ved at avtaleområder hvor mange av bedriftene er konkurranseutsatt, eksportindustrien, forhandler først (frontfagene). Resultatet fra frontfagsoppgjøret virker som en norm for andre avtaleområder.
Alternativet til frontfagsmodellen er en desentralisert lønnsdannelse. Noen land har det, men slike modeller gir gjerne større lønnsforskjeller, mindre kontroll med lønnsveksten og høyere konfliktnivå i arbeidslivet, altså flere streiker.
Lærerstreiken er et historisk brudd med frontfagsmodellen, som har tjent vårt land godt. Lærerne har ikke godtatt forhandlingsresultatet fra oppgjøret.
38 andre fagforbund, inkludert LOs Fagforbundet har godtatt forhandlingsresultatet, men har sørget for en klausul som sier følgende:
«Dersom andre organisasjoner i forhandlinger, megling eller nemndbehandling oppnår bedre resultat enn det som følger av denne protokoll, forbeholdes retten til å kreve opptatt nye forhandlinger»
En løsning på lærerstreiken åpner da for omkamp hos de andre forbundene, og i neste omgang en større lønns- og priskarusell ut av kontroll?
Kontroll med lønnsveksten er et viktig virkemiddel for å hindre galopperende inflasjon og dermed fortsatte renteøkninger. Derfor er det viktig at neste års oppgjør ligger på et nivå som ikke bidrar til ytterligere press i økonomien, og dermed setter arbeidsplasser i fare og bidrar til en enda mer anstrengt økonomi for husholdningene.
LO, YS og Unio vil garantert merke et press fra sine medlemmer som ønsker at den kraftige prisveksten, renteøkningene og de økte strømprisene skal tas igjen i form av høye lønnstillegg. Å gi etter for et slikt press ville være katastrofalt for norsk økonomi, norske bedrifter og dermed arbeidsplasser.
Frontfagsmodellen avhenger av et organisert arbeidsliv og at det finnes ansvarlige forhandlingsparter på både arbeidstager og arbeidsgiversiden. Både LO og NHO har tradisjon for å ta slikt ansvar. Vi som var i arbeidslivet på 1990-tallet husker godt solidaritetsalternativet.
Solidaritetsalternativet var et inntektspolitisk samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for å øke sysselsettingen. Forutsetningene for et solidaritetsnivå var et moderat inntektsoppgjør, og dermed styrke konkurranseevnen til det eksportrettede norske næringslivet.
Er det mulig å tenke seg et slags solidaritetsalternativ 2.0, som kan bidra til å redusere noen av de nasjonaløkonomiske utfordringene vi står overfor de neste årene?
To viktige forhold gjør meg betenkt:
1. LO har i dag lavere organisasjonsgrad enn da arbeidet med solidaritetsalternativet fant sted.
2. Arbeiderpartiets oppslutning blant LO-organiserte er raskt fallende. I stortingsvalget i 2005 stemte nesten 50 prosent av LO-medlemmene Arbeiderpartiet. De siste valgene har oppslutningen stabilisert seg på 30-tallet. Aps mål er at 50 prosent av LOs medlemmer skal stemme på de. Rødt og SV har økt sin oppslutning i fagbevegelsen. Lite tyder på at Rødt ser betydningen av et nytt solidaritetsalternativ.
Den største trusselen er likevel at frontfagsmodellen blir utsatt for ytterligere press ved at enkelte forbund ser seg tjent ved å kjempe for sine særinteresser på bekostning av modellen som har sikret Norge godt.
Slik Utdanningsforbundet nå har vist seg villig til gjennom lærerstreiken.
Utdanningsforbundet skal ut i nye forhandlinger om få uker. Da skal oppgjøret for private barnehager megles hos riksmegleren. Og det kan bli en ny streik.
Bedriftsledere, Finansdepartementet og folk flest bør ta med et lite vers i aftenbønnen om at frontfagsmodellen består.