Norges Bank vil at du skal få dårligere råd
Inflasjon, styringsrente og prisstigning er tre hete ord akkurat nå. Men hva betyr de og hvordan henger de sammen?
Og kanskje enda viktigere, hvorfor skal renten gå opp så mye akkurat nå?
Det korte svaret: For at du og jeg skal få dårligere råd.
Det litt lengre svaret: Ved at vi får dårligere råd, bruker vi mindre penger. Dermed kan vi dempe prisveksten.
Det høres brutalt ut, men når vi bruker for mye penger, er dette sentralbankens viktigste verktøy for å få oss til å bruke mindre. Her prøver Aftenposten å forklare hvordan det hele henger sammen.
Tre ulike typer inflasjon
Økonomer og eksperter beskriver økonomien som «overopphetet». Det kan bety flere ting, men enkelt forklart innebærer det at prisene stiger.
Inflasjonen kan komme av tre ulike ting:
- Sentralbankene trykker mer penger. Hvis det er mer penger i omløp, blir pengene mindre verdt. Dette gjøres i større grad i andre land enn i Norge.
- Kostnadene for ulike varer øker. For eksempel prisen på strøm, olje eller stål. Da må selskapene som trenger dette skru opp prisene, for å fortsatt gå i pluss. Mens de som selger strøm, olje eller stål tjener masse.
- Etterspørselen øker mer enn tilbudet. Noen ganger vil folk kjøpe flere spillkonsoller eller elbiler enn det finnes. Eller det offentlige vil bygge flere nye bygg enn det finnes tømrere til. Eller bedrifter vil kjøpe mer stål enn en produsent kan levere. Da øker prisene slik at de med mest penger får det de vil ha. Etterspørsel etter varer øker prisen på varene. Etterspørsel etter arbeidskraft kan øke prisene på lønningene.
Akkurat nå har vi en vanskelig kombinasjon av alle tre.
Slik endte vi opp i uføret
Det er en hel haug av ting som gjør at vi nå sliter med økte priser.
Da pandemien kom, sparte vi pengene våre. Men da samfunnet åpnet opp igjen, gikk etterspørselen bananas. Alle skal ut på restaurant eller ferie. Vi har masse sparepenger å bruke på Playstation og elbil. Og gud og hvermann i Norge, Canada og USA skal pusse opp kjøkkenet sitt. Fornuften sier at ikke alle kan få det de vil på samme tid. Derfor begynner vi å overby hveradre.
Så brøt det ut krig i Europa. Kostnadene for varer som på korn, olje og stål skjøt i været. Strømprisene i Europa, som allerede var høye, hoppet enda høyere. Den prisen må norske selskaper betale. I tillegg legger det press på arbiedsmarkedet i Europa når ukrainerne drar hjem fra utlandet for å slåss.
På toppen av krigen påvirker lockdown i Kina, skogbranner i Canada og mangel på gjødsel også prisene på varer.
I tillegg har sentralbankene i USA og EU trykket opp store mengder penger siden finanskrisen.
Hvorfor er det dumt med høy prisvekst?
Høy privekst er bra for de selskapene som selger de varene som øker i pris. Men de bedriftene som er avhengig av disse varene, kan slite med å få samme overskudd som før.
Derfor setter de opp prisene til forbrukerne. For eksempel har prisene på hotellovernatting, restauranter og møbler gått veldig opp.
Når det skjer, kan arbeidstakerne i teorien kreve høyere lønn. Det økonomene frykter er at man får en lønnspiral, der lønninger og priser stiger om hverandre.
Flere økonomer Aftenposten har snakket med, argumenterer derimot for at det er mindre grunn til å frykte det i Norge. Her formes lønnsutviklingen gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
Hva skal renten gjøre?
Når prisene stiger for fort, griper sentralbanken inn og setter opp rentene.
Det har én hovedfunksjon. Å redusere etterspørselen ved å gi folk dårligere råd.
Nordmenn flest eier sin egen bolig, og de fleste har flytende rente. Når renten øker, kutter vi ned på pengebruken og prioriterer å betale boliglånet. Det betyr færre turer på restaurant, og kanskje dropper man å investere i ny elbil eller nytt kjøkken.
Men det får også en hel rekke andre konsekvenser.
For de som står utenfor boligmarkedet, betyr det at det kan bli vanskeligere å få lån. Det igjen, kan føre til at boligprisene går ned.
For selskaper blir det også dyrere å ta opp lån. Det kan føre til at færre investerer i nye prosjekter, eller utvidelser av produksjonen. For noen kan det bety at de må si opp folk. På denne måten kan konkurransen om arbeidstakerne gå ned, og muligheten til å forhandle seg høyere lønn blir svekket.
På toppen av dette, vil høyere rente styrke den norske kronen. Det gjør det dyrere for andre land å kjøpe norske produkter, og etterspørselen vil gå ned.
Kan ikke løse alle problemene
Kort sagt, det går ikke bra i norsk økonomi. Det går for bra. Og renten skal sørge for at det går mindre bra. Renten vil kunne påvirke alle priser som er påvirket av etterspørsel.
Men prisene på strøm, bensin og diesel, mat, trelast og flere andre varer, vil ikke nødvendigvis påvirkes av at renten endrer seg. De er også avhengige av forhold utenfor våre grenser.
Derfor er ikke alle økonomer enige om hvorvidt renten nå er riktig verktøy å bruke for å få balanse i den norske økonomien.
