Dramatisk økning i forespørsler fra boliglånskunder
Mer enn 50 prosent økning i henvendelser rundt eksisterende boliglån – tre temaer går igjen.
Denne høsten kommer det man kan kalle en perfekt storm for nordmenns privatøkonomi. Norges Bank melder om ytterligere rentehevinger, og strømprisene har gått i taket og er trolig på vei til himmels.
I tillegg opplever man økninger på en rekke matvarer som følge av den ekstraordinære situasjonen. Drivstoffprisene har den siste tiden vært i jojo-modus og dieselprisen passerte på et punkt denne sommeren 28 kroner.
Flere muligheter for boliglånet
Danske Banks pressesjef Øystein Schmidt forteller Nettavisen at banken har merket befolkningens bekymring rundt personlig økonomi.
– Det er ingen tvil om at Ola og Kari Nordmann nå for alvor er i ferd med å merke at pengene i lommeboken ikke strekker til i den grad de gjorde for relativt kort tid siden. Saftige strømpriser, stigende renter, inflasjon og generelt høyere prisnivå på det meste gjør at økonomien til folk flest har blitt, og trolig også kommer til å bli, generelt sett strammere fremover.
Henvendelsene på kundesenteret går i spørsmål knyttet til boliglån og tre sentrale temaer: Avdragsfrihet, økt nedbetalingstid og fastrente.
– Når det gjelder de to førstnevnte, avdragsfrihet og oppjustering av nedbetalingstiden, har vi den siste tiden sett en økning på over 50 prosent knyttet til hvor mange som kontakter oss knyttet til dette, sier Schmidt til Nettavisen.
– Årsaken kundene typisk oppgir er en økning av strømpriser, renteøkning og den generelle kostnadsøkningen, og enkelte av de som vi snakker med ønsker nå at lånets løpetid settes til 30 år, som er vår maksimale nedbetalingstid, sier Schmidt til Nettavisen.
Strømmer til kundesenteret på et tidspunkt
Flere etterspør også fastrente.
– Knyttet til fastrente så vi gjennom perioden med uvanlig lavt rentenivå at antallet henvendelser til oss rundt dette var svært begrenset. Dette bildet har imidlertid endret seg de siste månedene, trolig mye grunnet at Norges Banks har hevet renten ved flere anledninger, samt beskjeden om at man trolig skal videre opp fremover.
– Vårt kundesenter har registrert en klar økning i interessen fra kunder som lurer på om fastrentelån kan være det beste for de, samt at enkelte nå også binder renten sin.
Samme trend så man også de to siste periodene Norges Bank slo til med rentehevinger.
– Ser man på perioden rundt høsten 2018 og våren 2019, da Norges Bank hevet renten ved flere anledninger, opplevde våre rådgivere noe av det samme, og vi så da et aldri så lite rush av kunder som ønsket råd om fastrente. Ved disse anledningene, så vi at pågangen og trykket var størst i timene og dagene like etter at sentralbanken økte styringsrenten. Det samme mønsteret ser vi nå, påpeker han.
Likevel viser dette også en positiv trend.
– Generelt sett kan man fremdeles si at de aller fleste nordmenn har god kontroll på egne finanser, trass i at deres økonomiske situasjon har blitt strammere i det siste. Samtidig vet vi at enkelte allerede begynner å kjenne på at lommeboken er i overkant slunken.
Lever på randen
Samtidig merker storbanken at bekymringene er til stede.
– En undersøkelse som YouGov nylig utførte på oppdrag fra oss i Danske Bank viste at en av ti av de spurte sier de ikke har råd til å betale renter og avdrag på lånet sitt dersom renten skulle øke til fire prosent. Videre oppga 300.000 nordmenn i samme undersøkelse at de må selge boligen eller andre større verdier som bil, båt, hytte dersom renten øker til nevnte nivå.
Hos en stor andel av respondentene var situasjonen dramatisk.
– 20 prosent av respondentene svarte at de lever på randen av hva deres økonomi tåler. Dette stemmer godt overens med SSBs levekårsundersøkelse «Fattigdomsproblemer for 2021», som nylig ble lagt frem, som blant annet viste at mer enn 900.000 nordmenn ikke har en mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner.
Les også: Nordmenn tåler ikke rentesmell: 300.000 frykter de må selge boligen
Prioriteringer må til
Pressesjefen mener én ting er sikkert. Nå må nordmenn prioritere og vurdere i større grad hva som er nødvendig.
– Man må enda litt oftere enn før stille seg selv spørsmålet «hva er viktigst for meg og mine at vi bruker pengene våre på». Vår oppfordring er at man den nærmeste tiden tar et godt gammeldags familieråd, eller setter seg ned på egen hånd, der man setter opp et klassisk budsjett og skaffer seg et så helhetlig bilde som mulig av hvordan økonomien vil og skal se ut fremover.
– Det vil kunne komme til å spare mange for mye bekymring og frustrasjon i månedene som kommer. Det siste man ønsker er nemlig å komme i ubalanse her og for eksempel i større grad ty til kredittkort for å få endene til å møtes måned for måned.
Kilde: Nettavisen